Grønn ombygging
Dette fellesinitiativet fra Statsbygg, Forsvarsbygg og Oslobygg KF samler landets største byggherrer bak et innovasjonsløft for grønn ombygging for å tilpasse eksisterende bygg til nye behov. Dette gjøres allerede, men vi må gjøre det mer og det må gjøres på smartere måter. Det er på det siste punktet vi ønsker å gå i dialog med leverandørmarkedet og stimulerer utviklingen av nye og mer innovative løsninger for grønn ombygging av eksisterende bygg. Det skjer mye spennende i akademia på området der man f. eks ser på teknologi for å jekke opp etasjer for større takhøyde, man utforsker lettere byggematerialer for å utvide i høyden og effektive måter å forsterke bygg på.
En av de største utfordringene i dag er at ombygging av eksisterende bygg skjer på samme måte som da de ble ført opp; plassbyggede konstruksjoner som ikke er egnet for ombruk. Vi tror det er store muligheter for å utvikle nye teknologi som muliggjør grønnere, raskere og mer sirkulær ombygging. Det må imidlertid utvikles nye og mer bærekraftige løsninger som gjør det mulig å endre, utvide, rekonfigurerer og forsterke eksisterende bygninger ved bruke av komponenter og materialer som er konstruert og produsert med tanke på ombruk fra starten av.
Aktører
Dokumenter (2)
Om anskaffelsen
Bygninger spiller en stor rolle i vår påvirkning av miljøet. Det gjelder både for nybygg og hva vi gjør med de byggene vi allerede har reist. De står for en betydelig del av klimagassutslippene, både direkte gjennom energiforbruk og indirekte gjennom produksjon av materialer og avfall.
Tradisjonelt har bygg- og anleggsbransjen vært preget av en lineær økonomi der vi bygger, bruker og deretter kaster. Dette er ikke bare dårlig for miljøet, det er også økonomisk ineffektivt og ressurskrevende. Vi har kommet et godt stykke videre når det gjelder gjenvinning av bygg, men vi har fremdeles et godt stykke igjen til en sirkulær økonomi som kan forlenge livssyklusen til byggematerialer og komponentene i et byggverk.
En sirkulær tilnærming betyr at vi tenker på materialene i et bygg som en ressurs som kan brukes om igjen og igjen. Når et bygg skal ombygges, må vi se på hva som kan gjenbrukes og resirkuleres. Dette kan inkludere alt fra å bruke eksisterende konstruksjoner og materialer til å finne nye bruksområder for gammelt bygningsmateriale. De to største utfordringen er et det er for dyrt og for vanskelig å gjenbruke byggematerialer og komponenter. Dyrt fordi det er kostbart å demontere, rehabilitere, re-sertifisere og mellomlagre brukte byggematerialer. Så dyrt at det er mye billigere å kjøpe nytt. Vanskelig fordi komponentene og materialene ikke er konstruert og produsert for gjenbruk.
En annen viktig del av en sirkulær tilnærming er å tenke på fleksibilitet og tilpasningsevne. Bygninger må kunne tilpasses nye behov og bruksområder uten å måtte bygges helt på nytt. Dette kan være spesielt viktig når det gjelder å tilpasse eksisterende bygninger til nye klimamål og teknologiske endringer.
I denne prosjektet vil vi utfordre innovasjonskraften i leverandørmarkedet til å komme opp med løsninger som gjør at vi kan gjøre ombygg smartere.
- Hvilke nye løsninger skal til for at ombygg kan gå fortere?
- Hvordan kan vi ta i bruk materialer og komponenter i ombygg som er konstruert og produsert for ombruk (for å unngå at vi bygger om lineært)
- Kan det utvikles metodikk og teknikk som gjør det mulig å optimalisere ombruk og nye krav til energieffektivisering og brukerkrav?
For å lykkes med en mer bærekraftig og sirkulær tilnærming til ombygging av eksisterende bygninger, kreves det samarbeid mellom ulike aktører i bygg- og anleggsbransjen. Det kreves også at myndigheter setter rammebetingelser som gjør det økonomisk lønnsomt å ta i bruk sirkulære løsninger. Samtidig må vi som forbrukere være villige til å endre vår holdning til bygg og akseptere at det ikke alltid trenger å være nytt for å være godt.
(Her er et eksempel på en utfordringsfilm)
Prosess
Prosjektetablering
Etter en sonderingsrunde med flere aktuelle problemstillinger samlet byggherrene seg rundt utfordringer og muligheter forbundet med ombygging av eksisterende bygg for tilpasning til nye behov. Det ble etablert en kjernegruppe, en styringsgruppe og et mandat som prosjektet skal styres etter.
Felleserklæring
Etterspørselsdrevet innovasjon som dette er (market push) handler om å beskrive behovet og overlate løsningene til markedet. Behovet blir overordnet beskrevet i en felleserklæring fra de tre byggherrene som offentliggjøres som en veiledende kunngjøring på Doffin. Felleserklæringen er et signal til markedsaktørene om at byggherrene kommer til å forvente, og etterspørre løsninger som muliggjør raskere og mer sirkulær ombygging. Forventningen om bedre og mer bærekraftige løsninger for ombygging er tidfestet noen år frem i tid for å gi leverandørene tid til innovasjon og utvikling av løsningene.
Kartleggingsfasen
Før vi etterspør nye løsninger må vi tilbringe mer tid med problemet. Hva er de største utfordringene når man tilpasser eksisterende bygg etter nye behov? Vi må kartlegge hva som faktisk fungerer og hvor det er rom for forbedringer. Vi må se på hvordan krav og regler påvirker mulighetsrommet. Vi må også undersøke hva fagmiljøene og leverandørene har av nye løsninger og hva de jobber med? Vi må også kartlegge hvordan vi skal finansiere undersøkelsene og betaling for den utviklingen vi ønske at leverandørene skal gjøre.
Utvikle nye og mer bærekraftige løsninger
Når vi vet mer om utfordringen kan vi spisse behovsbeskrivelsen med krav til ytelse og funksjon. Sammen med resten av konkurransegrunnlaget beskriver det utfordringen vi vil at leverandører og konsortier skal utvikle løsninger for. I denne fasen vil vi også velge hvilken konkurranseform som er best egnet for innovasjonskonkurransen. Utviklingsfasen strekker seg gjerne over 2 til 4 år fra utlysning til løsningen er testet. Det kan blir flere parallelle utviklingsløp som adresserer ulike utfordringer knyttet til ombygg. Utviklingsarbeidet som leverandørene gjør blir delbetalt med midler fra virkemiddelapparatet for innovative anskaffelser.
Anskaffelser
Etter at utviklingsløpene er ferdig og nye løsninger er testet går de tre byggherrene videre til anskaffelser. Da kan de, og alle andre byggherrer etterspørre løsningene i sine anbudskonkurranser på ombygging av eksisterende bygg. Vi håper at virkemiddelapparatet i denne fasen kan gi støtte til en eventuell merkostnad med de nye løsningene slik de f. eks har gjort ved kjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner.