Miljøovervåking Ytre Oslofjord
Fagråd for Ytre Oslofjord er et kommunesamarbeid som bl.a. overvåker miljøkvaliteten i Ytre Oslofjord, med hovedvekt på eutrofi. Det er forventet behov for mer intensivert overvåking, både pga. krav fra Statsforvalteren, revisjon av avløpsdirektivet og den kritiske tilstanden i Oslofjorden.
Kommunene i Fagrådet for Ytre Oslofjord har mål om å sikre god dokumentasjon av utviklingen i fjorden over tid, særlig hvordan fjorden påvirkes av utslipp av renset avløpsvann, tilfredsstille myndighetskrav i relevante lover, forskrifter og utslippstillatelser og benytte samarbeid mellom kommuner og andre aktører som har et overvåkingsbehov for å sikre mest mulig effektiv bruk av ressurser.
Aktører
Ansvarlig pådriver
Prosess
Behov
Behovskartlegging for miljøvervåking er gjennomført blant de 19 kommunene. De forventer behov for mer intensivert overvåking, både pga. krav fra Statsforvalteren, revisjon av avløpsdirektivet og den kritiske tilstanden i Oslofjorden.
Som eksempel på dette har kommunene Horten, Tønsberg, Færder og Sandefjord bedt om tilleggsundersøkelser av bløtbunn på hele 30 lokaliteter for å tilfredsstille Statsforvalterens krav om resipientovervåking for avløpsanleggene.
Det vil være behov for:
- Større grad av strand-nære undersøkelser kan åpne for bruk av supplerende / andre typer farkoster. Fagrådet oppfatter bruk av større båter med spesialutstyr som en mulig begrensende faktor i dagens overvåking, både med tanke på kostnader og reisetid. Andre typer supplerende farkoster (f.eks. mindre båter eller fjernstyrte farkoster) kan muligens avhjelpe dette. Også i et miljøperspektiv blir det viktig å planlegge logistikk og reiseruter så godt som mulig.
- Ny teknologi som åpner for mer kontinuerlig datafangst i overflatevannet, f.eks. ved satelitt eller sensorer plassert på ferger i rutetrafikk. Dette må i så fall kombineres med tradisjonell prøvetaking på flere dyp nedover i vannsøylen for å kunne dokumentere dypvannsutskiftinger. Data må også følge standardisert metodikk og kunne tilgjengeliggjøres i forhold til myndighetenes krav, f.eks. i Miljødirektoratets fagsystem Vannmiljø.
- Mer intensivert overvåking innebærer forventet økte kostnader hos kommunene, som allerede opplever utfordringer med økende VA-gebyrer. Det blir derfor enda viktigere enn før å dokumentere at datainnsamlingen gjennomføres så kostnadseffektivt som mulig, samtidig som kvaliteten på arbeidet opprettholdes.
Dialog
Innspill fra dialogprosessen skal bidra til at kommunene kan:
• Imøtekomme endrede myndighetskrav, f.eks. vannforskriften, kommende endringer ved implementering av nytt avløpsdirektiv, samt nye overvåkingskrav i nye utslippstillatelser.
• Tilpasse overvåkingen til bl.a. klimaendringer og de observerte økosystemendringene i Ytre Oslofjord.
• Nyttiggjøre oss ny teknologi når det gjelder innsamlingsmetoder, og ulike type data som kan gi supplerende informasjon.
Kommunene ønsker innspill, forslag og svar på følgende spørsmål:
- Hvilke avvik har dagens samlede overvåkingsaktivitet i Ytre Oslofjord i forhold til ambisjonene i vannforskriften, og i forhold til det vi foreløpig vet om ambisjonene i nytt avløpsdirektiv?
- Hvordan kan annen type logistikk, teknologi og / eller andre kjemiske eller biologiske undersøkelser bidra til å redusere avviket mellom dagens overvåkingsaktivitet og ambisjonene som kommer?
- Hvilke utfordringer har leverandørene? Finnes det et behov i markedet (hos leverandørene) for en møtearena for å utvikle nye samarbeid og teknologier som svarer opp utviklingen i overvåkingsbehovet best mulig? I så fall, hvordan kan behovet dekkes?
- Finnes det andre eller flere mulige finansieringskilder for eutrofiovervåking og tilførselseberegninger til Ytre Oslofjord? Dagens finansiering er basert på kystkommunenes avløpsgebyrer samt bidrag fra Vannområde Glomma Sør, Statsforvalteren i Viken, Borregaard og Fredrikstad Seafood
- Hvordan bør vi gjennomføre anbudskonkurransen?
- Er det noe vi ikke har spurt om som dere tenker er viktig i prosessen med å anskaffe en ny periode med miljøovervåking?