Ufremkommelige drikkevannstunneler rengjøres med vaskerobot

Mange kommuner bruker vannbassenger og vanntunneler for å oppbevare og frakte ferdig renset vann til ledningsnettet som distribuerer drikkevannet ut til norske husholdninger. I disse tunnelene vil det gjennom flere år akkumuleres slam som legger seg på vegger og i bunnen av vannbassenget. Problemet med slam er at det kan danne en grobunn for bakterier og parasitter som forurenser drikkevannet.

Vannbransjen hadde i mange år lett etter en løsning som kunne rengjøre anlegget uten å sende mannskap ned i tunneler og bassenger. I 2014 gjennomførte Bergen Vann og åtte andre kommuner i samarbeid med LUP en plan- og designkonkurranse som Ikon Norge og KTV Group vant.

Fire år senere, i 2018, dannet Anders Berg fra Ikon Norge et partnerskap med W. Giertsen AS, og første prototype ble bygd.

Teknologien, som har utspring i oljebransjen, har etter flere års utvikling resultert i en ganske imponerende oppfinnelse: en traktorlignende maskin på tre og et halvt tonn ved navn TROV, som står for Tunnel Remotely Operated Vehicle. TROV ruller på seks store hjul, har en sugeplog foran og seks munnstykker som suger opp sediment fra bunnen av vannbassenget.

Sediment og vann pumpes opp til overflaten gjennom et rør som kan bli opptil tre tusen meter langt. Vannet som pumpes opp blir ført ut i overvannssystemet til kommunen, eller renset helt fri for sedimenter før det går ut i vassdrag.

– Siden maskinen er ubemannet kan den gjøre jobben mens tunnelbassengene er fulle av vann. Vi har operatører som kan styre fartøyet på avstand fra et kontrollrom, opplyser Frank Mohn.

– En del av disse bassengene har ikke vært rengjort på over førti år fordi sikkerheten i et sånt oppdrag var et problem. I tillegg eksisterer det ofte ingen backup for vannbassengene, så en hel by hadde stått uten vann i lang tid dersom tunnelene skulle blitt rengjort ved hjelp av menneskekraft.

Mohn refererer til vanntunnelene i Bergen, hvor TROV allerede har rullet i to år. Dette er tunneler som er alt fra én til fire kilometer lange, mellom seks til ti meter dype og seks meter brede. Å rengjøre så mange kilometer med sedimenter tar tid, og det er først etter to år til at Mohn regner med at de blir ferdige.

– I tunnelbassengene er det langt og smalt, og alt skal gjøres uten at vi på noen måte truer vannforsyningen eller skader anlegget. Maskinen går sakte og veldig grundig til verks gjennom tunnelbassengene, forklarer Mohn.

I løpet av de to årene TROV har rullet i tunnelene under Løvstakken i Bergen, har W. Giertsen kunnet konstatere at den fungerer akkurat som den skal. Samtidig har det dukket opp innsikter underveis som har utfordret W. Giertsen til å utvide bruksområdet til TROV.

De fant ut at ved å bruke en skuffe foran på maskinen, så kunne rengjøringsroboten også brukes til å fjerne ras inne i tunnelen. I tillegg er TROV utstyrt med kamera som tar bilder og video for å dokumentere tilstanden i tunnelene. W.Giertsen har også sett på å utstyre roboten med sensorteknologi slik at de kan ta prøver av sedimenter i nåtid, men det er foreløpig ikke gjennomført.

I første omgang skal W. Giertsen gjøre seg ferdig med rengjøring av tunnelbassengene i Bergen. Samtidig er de i dialog med Oslo, Bærum og Trondheim kommune som er interessert i å ta i bruk løsningen.

I tillegg lister Mohn opp tre mulige markeder hvor de ser at teknologien har en overføringsverdi:

– Det mest nærliggende er råvannstunneler. Nummer to er rengjøring av sedimenteringsbasseng som brukes i kraftbransjen. Det siste er rengjøring av avløpssystemer i storbyer ved hjelp av høytrykksspyling, men dette vil kreve en del videreutvikling av teknologien vår.

– Vi er på begynnelsen av en reise som vi ikke hadde trodd var mulig da vi startet. Hele prosjektet er et perfekt eksempel på et godt privat-offentlig samarbeid. LUP var gode på å tilrettelegge i begynnelsen, og risikoavlastningen vi fikk fra kommunene var avgjørende for at vi turte å ta skrittet, sier Mohn.