Fleksible, mobile og bærekraftige bygg
Forsvarsbyggs aldrende portefølje av bygninger har begrenset fleksibilitet, og er derfor lite egnet til å møte de stadig endrende behovene hos Forsvaret. Gjennom dette innovasjonspartnerskap ønsker Forsvarsbygg å utvikle fleksible og mobile løsninger for fremtidens bygg- og anlegg sammen med markedet. Prosjektet har utviklet seg fra vi startet og vi innretter nå prosjektet mot behovet for fleksible, mobile og bærekraftige bygg i forbindelse med deployering med F35 kampfly til andre baser med manglende infrastruktur.
Aktører
Om anskaffelsen
Forsvarsbygg er et statlig forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Samfunnsoppdraget er å utvikle, bygge, drifte og avhende eiendom for forsvarssektoren. Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg er en avgjørende innsatsfaktor for Forsvarets aktivitet, både i fredstid og i krise og krig. Det framgår av forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren «Vilje til beredskap – evne til forsvar» (Prp. 62 s) at utvikling og innovasjon er et satsningsområde. I likhet med andre etater skal Forsvarsbygg i større grad enn i dag fokusere på muligheter for innovasjon og utvikling som følge av hurtig endringstakt innenfor både sikkerhetspolitikken og teknologi. Innovasjon er også ett av 10 strakstiltak som Forsvarsbygg har forpliktet seg til ved å signere Eiendomssektorens veikart mot 2050.
Ved utgangen av 2019 forvaltet Forsvarsbygg en bygningsmasse på 4,1 millioner kvadratmeter fordelt på 12.890 bygg og anlegg i hele landet. Forsvarsbygg hadde om lag 368 større og mindre investerings-prosjekter i ulike faser. Av de totale kostnadene ble 69 % utbetalt til leverandørmarkedet i form av vare- og tjenestekjøp. Utfordringsbildet som beskrives nedenfor omfatter følgelig en stor portefølje, og innovasjonspartnerskapet det søkes om midler til å gjennomføre vil gi betydelige samfunnsmessige gevinster.
Hva brukes bygningene til?
Forsvarsbyggs eiendomsmasse har en rekke ulike funksjoner. Lager- og vedlikeholdsanlegg, kontorer og bygninger som ivaretar forsvarets behov for innkvartering og bespisning utgjør 65% av porteføljen. Resterende andel er rene strids- og forsvarsanlegg.
Forsvarsbygg har i all hovedsak utviklet eiendomsmassen på tradisjonelt vis med byggeprosjekter på lokasjon etter forutgående prosjektering. Hvert enkelt bygg er dermed bygget for å ivareta det behovet som forelå den gang bygget ble utviklet, og med en forutsetning om at behovet vil være det samme gjennom byggets levetid.
Situasjonen nå er imidlertid at Forsvarets behov har en stadig raskere endringstakt:
- Nye typer våpen og materiell utvikles og tas i bruk. Gjennom denne utviklingen endres også behovet for at porteføljen kan ivareta nye og/eller endrete funksjoner, eller at den skaleres opp eller ned.
- Endringer i trusselbildet, samt økt alliert trening og øvelser i Norge, skaper behov for at Forsvarsbygg er i stand til å etablere og dekomponere bygg og anlegg med varierende funksjoner raskt og effektivt på nye plasser.
- Økt kriseberedskap stiller krav til fleksibilitet i bygningsmassen for å møte oppdukkende behov.
Forsvarsbyggs aldrende portefølje har begrenset fleksibilitet, og er derfor lite egnet til å møte de stadig endrende behovene hos Forsvaret. Som en følge av dette er rivning og nybygging, eller omfattende ombygging, ofte nødvendig. Denne løsningen imøtekommer ikke kravene som stilles til Forsvarsbygg om rask og kostnadseffektiv gjennomføring av prosjekter. Den ivaretar heller ikke Forsvarsbyggs krav og ambisjoner om effektivisering, standardisering og redusert klimaavtrykk fra virksomheten.
Forsvarsbygg ønsker på denne bakgrunn gjennom et innovasjonspartnerskap å utvikle fleksible og mobile løsninger for fremtidens bygg- og anlegg.
Gjennom utvikling av fleksible og mobile løsninger ønsker Forsvarsbygg å oppnå en mer robust endringsevne i porteføljen, samt en raskere og mer effektiv planlegging og gjennomføring av prosjekter.
De fleksible og mobile løsningene skal i et livsløpsperspektiv bidra til å minimere material- og ressursbruk, samt å redusere CO2 utslipp i forhold til Forsvarsbyggs tradisjonelle bygningsløsninger. Det er også ønskelig at løsningen skal kunne dekomponeres og sorteres i fraksjoner etter endt levetid, eventuelt benyttes av andre aktører dersom Forsvaret ikke lengre har behov.
Løsningen må ha enkle løsninger for infrastruktur som elektrisitet, vann og avløp samt et klimaskall som ivaretar norske forhold. Videre vil bruk av egenprodusert energi med tilhørende lagringsmuligheter som en del av løsningen være fordelaktig fordi dette vil bidra til økt selvforsyning. Dette vil igjen bidra til å opprettholde forsvarsevnen i en krisesituasjon.
Over 70 innovatører fulgte den første digitale dialogkonferansen i februar 2021 om å utvikle fleksible og mobile bygg for å bidra til et godt totalforsvar i Norge. Dialogkonferansen og en-til-en-møtene gav verdifull informasjon om hva som finnes i markedet i dag, og om hvilke utfordringer som vi står overfor.
Nå har Forsvarsbygg videreutviklet prosjektet og inviterer herved markedet til en ny digital dialogkonferanse onsdag 1 juni 2022. Målsettingen er a utvikle fleksible, mobile og bærekraftige bygg i forbindelse med deployering med F35 kampfly til andre baser med manglende infrastruktur.
Prosess
Prosjektoppstart
Etablering av prosjektgruppe med representanter fra innkjøp og behovseier(e)
Kartlegge behov
Vurdere om behovet er godt nok kartlagt som det er eller om det bør gjøres en mer omfattende behovskartlegging
Dialog med markedet
Gjennom markedsdialogen før utlysning av innovasjonspartnerskapet ønsker Forsvarsbygg å avdekke om leverandørene forstår behovet, om de er interessert, og om det finnes leverandører som mener de kan utvikle en løsning gjennom innovasjonspartnerskapet. Man ønsker også å kartlegge om det allerede finnes anskaffelsesklare løsninger i markedet. Løsninger som allerede finnes i markedet kan ikke omfattes av innovasjonspartnerskapet ettersom prosedyren stiller krav til innovasjon.
Prosedyren innovasjonspartnerskap kan bare benyttes dersom oppdragsgiverens behov ikke kan dekkes av løsninger som er tilgjengelige i markedet, og at det derfor er behov for en helt ny eller betydelig forbedret løsning sammenlignet med det som finnes tilgjengelig på markedet. Eksisterende løsninger kan inngå som komponenter i løsningen, men den vesentlige leveransen i innovasjonspartnerskapet må være innføring av en ny eller betydelig forbedret vare, tjeneste eller prosess, inkludert produksjons-, bygge- eller anleggsprosesser, en ny markedsføringsmetode eller en ny organisasjonsmetode innen forretningspraksis, arbeidsplassorganisering eller eksterne relasjoner.
Lage konkurransegrunnlag
Arbeidet med konkurransegrunnlaget omfatter konkurransemalen, behovsbeskrivelsen og kontrakten som omfatter utviklingsløpet og kjøpsopsjonen
Pre-kvalifisering av leverandører eller konsortier (søkergrupper)
I et innovasjonspartnerskap må leverandørene som skal levere forslag gjennom en kvalifiseringsrunde
Vurdere innsendte forslag
Kvalifiserte leverandører (oppdragsgiver kan begrense dette antallet) får levere løsningsforslag. På dette punktet likner innovasjonspartnerskap på prosedyren for konkurranse med forhandlinger.
Inngåelse av innovasjonspartnerskap
Etter forhandlingene er avsluttet vurderes de endelige tilbudene og det kan inngås ett eller flere innovasjonspartnerskap. Dersom det inngås flere innovasjonspartnerskap er leverandørene i en situasjon der de utvikler løsninger som enten konkurrerer eller som supplerer hverandre.
Konseptutvikling og test
Leverandører som har inngått innovasjonspartnerskap skal så gjennom iterative prosesser for utvikling og testing
Kjøpsopsjon
Etter at løsningen er testet har oppdragsgiver en opsjon på kjøp dersom man er fornøyd med resultatene og løsningen er anskaffelsesklar.