Fangstinnretning for pukkellaks med automatisk sortering
Statsforvalteren i Troms og Finnmark får 10 millioner fra Forskningsrådet til å utvikle fiskefeller med kunstig intelligens i kampen mot pukkellaksen. Miljødirektoratet bidrar med ytterligere 4 millioner kroner. Gjennom fellene innføres det en adgangskontroll i elvemunningene, hvor kun de naturlig hjemmehørende fiskeartene får passere. Dette er et viktig tiltak for at laks, sjøørret og sjørøye skal få fred på sine foretrukne gyteområder, og for å unngå flere skadelige effekter på vannmiljøet av store mengder pukkellaks i elvene.
Ansvarlig pådriver
Om anskaffelsen
Miljødirektoratet har ansvar for den nasjonale strategien for bekjempelse av pukkellaksen, hvilke tiltak som skal settes i verk, samt registrere hvilken effekt og eventuelle uønskede effekter tiltakene har. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har fått oppdraget med å kjøpe inn utstyret og inngå avtaler om driften av fellene med fiskeforeninger og grunneierlag. Statsforvalterens Fellestjenester (STAF) har ansvaret med å lede og gjennomføre den før-kommersielle anskaffelsen der kvalifiserte leverandører får betalt for å utvikle løsninger i konkurranse med hverandre. Dersom utviklingsfasen gir de resultatene man håpet på kan løsningen(e) kjøpes i en påfølgende anskaffelse (konkurranse).
Hva er en før-kommersiell anskaffelse?
I en før-kommersiell anskaffelse kjøper oppdragsgiver utvikling av en løsning som de mener ikke finnes i markeder fra før. Leverandører eller konsortier (søkergrupper) konkurrerer om utviklingsoppdraget i tre faser; utvikling, prototyping og testing. Det er vanligvis en begrensning på hvor mange leverandører som konkurrerer i hver av de tre fasene, og en fordeling på 5 i utvikling, 3 i prototyping og 2 i test er ikke uvanlig. Hvordan det blir i denne før-kommersielle anskaffelsen avhenger av markedssituasjonen, og ikke minst hvordan de ulike leverandørene presterer med sine løsninger underveis. Leverandørene får betalt for hver fase de deltar i. Tildelingskriteriene som bestemmer hvem som blir invitert til å delta er vanligvis foreslått løsning (kvalitet), gjennomføringsevne og utviklingspris (ikke kjøpspris). Kvalifikasjonskriterier og tildelingskriterier i dette prosjektet finner du
Førkommersielle anskaffelser er en metode for anskaffelser av forsknings- og utviklingstjenester som gjennomføres i henhold til unntaksbestemmelsen (§ 2-5) i forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974. Dette innebærer at lov og forskrift om offentlige anskaffelser ikke kommer til anvendelse for denne konkurransen. Førkommersielle anskaffelser kan brukes når det er behov for å utvikle løsninger som per i dag ikke finnes i markedet.
Identifisere, sortere og håndtere
Det man i grove trekke skal løse i denne før-kommersielle anskaffelsen er å identifisere uønsket pukkellaks som er på vei opp i elven, sortere dem ut, og slippe gjennom den fisken som skal passere. Det er allerede i bruk fangstinnretninger med manuell sortering, men i denne konkurransen er målet at denne prosessen automatiseres. Videre håper vi at prosjektet løser flere utfordringer med dagens feller:
- Forsinkelse av vandring for naturlig hjemmehørende arter; All fisk fanges i dag i et bur og må vente på mennesker som skal gjenutsette laks, sjøørret og sjørøye. Oppdragsgiver ønsker en løsning hvor de naturlige artene gjenkjennes og får fritt leide gjennom en sluse, uten å måtte vente på neste røkting av fella.
- Stress og skader under ventetiden i buret; Både pukkellaksen og de naturlig hjemmehørende artene har krav på god dyrevelferd jf. norsk lov. Å bli fanget i et bur medfører stress, og potensielt skader som følge av panikk og slåssing. Pukkellaksen er kjent som en aggressiv art.
- Stress og skader som følge av den manuelle håndteringen; Den fisken som skal gjenutsettes kan få skader på skjell og slimlag som følge av håving og annen håndtering. Dette kan gi grobunn for sopp som finnes naturlig i vassdraget, som igjen kan svekke fisken eller føre til død.
- Arbeidsmengde, HMS og kostnader ved røkting; Staten betaler nå for røkting av fellene. Å skaffe bemanning er en utfordring. Arbeid ute i elva medfører sikkerhetsrisiko som kan tas ned dersom kun pukkellaksen ledes inn i et fangstbur som er plassert nært land. Dersom røktingen gjøres mer effektivt sparer Staten penger.
- Automatisk generering av gode data; Med dagens løsning telles all fisk i fellene manuelt. Med en automatisk sortering kan data over hvor mye som slippes forbi av hver art, samt hvor mye som tas ut, genereres og rapporteres mer effektivt. Her vil det være en gevinst selv om prosjektet ikke løser den mekaniske sorteringen tilfredsstillende, men likevel utvikler den delen av løsningen som arts-identifiserer hvert individ som svømmer inn i slusa. Dette kan brukes til bestandsovervåkning uavhengig av problemet med pukkellaksen.
Fakta om pukkellaks
- Pukkellaks hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
- På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland.
- Gjennomsnittsvekta er om lag 1,5 kg for moden laks.
- Den modne hannen får en sterk forhøgning på fremre del av ryggen.
- Både hoa og hannen har hvit underside, grå-grønne sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale.
- Små skjell er karakteristisk for pukkellaks.
- 20029 pukkellaks ble registrert fanget i Norge i 2019, mot 6594 i 2017.
- Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og både hanner og hunner dør etter gyting.
- I Troms og Finnmark er pukkellaksen mest tallrik, men den er også registrert i elver i andre deler av landet.
- Pukkellaksen tilhører det vi kaller stillehavslaksene. På folkemunne kalles også fisken russelaks.
Prosjektforløp
1. Prosjektfinansiering
Prosjektet, ved Statsforvalterens fellestjenester søkte Forskningsrådet om midler til en før-kommersiell anskaffelse av en fangstinnretning for pukkellaks i 2022.
I februar 2023 ble prosjektet tildelt 10 millioner og med ytterligere 4 millioner fra Miljødirektoratet er utviklingsfasen finansiert.
2. Prosjektetablering
Prosjektet er et samarbeid mellom Statsforvalteren i Troms og Finnmark som behovseier, Statsforvaltningens fellestjenester med prosjektledelse og Miljødirektoratet som har ansvar for den nasjonale strategien for bekjempelse av pukkellaks.
Den før-kommersielle anskaffelsen gjennomføres med bistand fra DFØ og LUP. Prosjektoppstart er første kvartal 2023 med mål om ferdig akseptansetest våren 2025.
3. Dialogkonferanse
I løpet av våren 2023 skal det gjennomføres en dialogkonferanse for potensielle leverandører og relaterte fagmiljøer. Hensikten med dialogkonferansen er kommunisere utfordringen og behovet, og få oversikt over tilgjengelig teknologi, leverandører og løsninger.
Oppgaven som skal løses er kompleks, og det er sannsynlig at ulike leverandører må søke sammen i konsortier (søkergrupper) for å kunne tilby en helhetlig løsning som svarer opp for den funksjonalitet og ytelse som er nødvendig for å få kontroll på pukkellaksen. Dialogkonferansen er i så måte en egnet arena for kommunisere denne muligheten og for leverandører å finne hverandre. Innsikten fra dialogmøtet brukes for å lage et konkurransegrunnlag som er beste mulig tilpasset behovene og hva som er mulig å utvikle innen 2025.
4. Konkurransegjennomføring
Når behovsbeskrivelsen er klar etter dialogmøtet kan resten av dokumentene i konkurransegrunnlaget ferdigstilles.
Det er det Statsforvalterens fellestjeneste som gjør med støtte fra DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomi). Konkurransen offentligjøres nasjonal på Doffin og på TED (EU). Alle som ønsker det kan delta, men det vil være begrensninger på hvor mange som blir med i utvikling, prototyping og testing av en fangstinnretning for pukkellaks. Normalt er det om lag fem leverandører (eller konsortier) som deltar i første fase med utvikling, ned til fire eller tre i fasen med prototyping og tilslutt to løsninger og leverandører som går til akseptansetest. En før-kommersiell anskaffelse avsluttes etter akseptansetest med en rapport, Kjøp av løsningen må gjøres som en egen anskaffelse i etterkant, og da kan alle som mener de kan levere en ferdig løsning delta i konkurransen.
Etter evalueringen av innsendte forslag gikk følgende leverandører videre til neste fase; idéutvikling
- Fishbio
- Huawei Technologies Norway AS
- Mohn Technology AS
- Whooshh Innovations INC*
*Whooshh Innovations har levert to ulike idéforslag som begge er med videre
5. Utviklingsfasen
Utviklingsfasen starter etter at leverandørene som ble invitert til denne fasen er informert om dette. Hvor lenge denne fasen varer står i konkurransegrunnlaget, og i utviklingskontrakten som inngås med hver av leverandørene som deltar.
6. Prototyping
Fasen med prototyping starter etter at utviklingsfasen er ferdig. Normalt blir det en avskalling i antallet leverandører mellom utvikling og prototyping.
I denne fasen blir idéen/konseptet gjort om til en prototype som gjør det mulig for leverandøren å teste om ideen, teknologi, funksjon og ytelse fungerer som man hadde tenkt. Leverandøren kan selvfølgelig gjøre endringer, forbedringer, utbedringer i løpet av denne fasen. Når leverandøren anser seg ferdig med egen justering og testing vil løsningen være klar for siste fase; oppdragsgivers akseptansetest. Akseptanseteste fasiliteres av leverandørene dersom ikke annet er avtalt.
7. Testing
Leverandørene med de beste løsningene blir invitert til siste fase; testing. Ifølge reglene skal det være minst to leverandører/løsninger igjen i den siste fasen for å oppfylle kravet om "konkurranse i utviklingsfasen".
Prototypen skal nå testes for oppdragsgiver, og avsluttes med en rapport som beskriver hvordan løsningen oppfyller kravene til ytelse og funksjon i behovsbeskrivelsen. Den før-kommersielle anskaffelsen avsluttes etter at rapporten er levert. Normalt vil det også avholdes et møte mellom oppdragsgiver og leverandør for å informere om hvilken planer leverandøren har for kommersialisering (når vil man kunne ha en anskaffelsesklar løsning i markedet) og oppdragsgivers anskaffelsesplaner for løsningen.