Bedre beredskap med presise flomvarsler

Nord Gudbrandsdal hadde behov for en løsning som kunne forutsi lokale flommer på et tidlig stadium, da det ville gi kommunene en mulighet til å iverksette skadereduserende tiltak før flommen inntraff.

På vegne av de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk, gikk Regionrådet Nord-Gudbrandsdal ut og utfordret markedet på hvordan fremtidens flomvarsling kunne se ut. Prosjektet startet i 2019, fikk bevilget åtte millioner kroner fra Forskningsrådet og ble gjennomført som en før-kommersiell anskaffelse. De to leverandørene som stod igjen ved prosjektets slutt var Sintef Energi og Skred AS. Denne artikkelen tar for seg løsningen til Skred AS.

– Vi har utviklet en løsning som varsler flom mer lokalt enn det regionale varselet du ser på varsom.no. I tillegg har vi mennesker og materiell involvert i beregningen. Så vår tilnærming er en risikobasert varsling som ikke bare viser at det blir flom innenfor et svært område, men går spesifikt inn på hver enkelt elv og hvert kritiske punkt, forteller daglig leder i Skred AS Kalle Kronholm.

Skred AS tar utgangspunkt i Meteorologisk institutt sine værprognoser og offentlige værstasjoner til å lage sine flomvarsler. For å øke den lokale presisjonen benytter de i tillegg sin fagkompetanse innen hydrologi, hydrometri og instrumentering til å plassere ut egne vær- og vannføringsstasjoner på nøye utvalgte lokasjoner. Dette gir verdifulle data som sier noe om prosessene som resulterer i flom.

Kronholm har jobbet med sikringstiltak mot naturfare i mange år. Han vet godt hvilke tiltak som er verdt kostnaden, og forteller at når det handler om å sikre menneskelige og materielle verdier, så kan tidlige tiltak ikke bare spare flere millioner, men også redusere totalbelastningen på lokalsamfunnet.

Skred AS har i samarbeid med kommunene identifisert de mest utsatte områdene, og prøvd å fange opp mulige scenarier ved en flom. Dermed kan de peile varselet inn på det området hvor beredskapen trenger tid til å planlegge.

– Varslingen fra oss gir beredskapen en mulighet til å flytte sine folk og maskiner rundt på en god måte. Hvis kommunen skal flytte på folk etter at flommen har startet, så er det litt for sent. Vanligvis ønsker kommunen varsle befolkningen to dager før det skjer, og det er mulig med vår løsning, sier Kronholm.

For alle områdene som varslene dekker, utfører Skred en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Basert på analysen og intervjuer med kommunen, vil varslingssystemet lage en liste over berørte områder gradert med en konsekvensscore, og gi forslag til konkrete tiltak for hvert kritiske punkt.

Norske kommuner har et stort investeringsbehov når det gjelder forebygging mot flom- og skredskader. Etterslepet er stort, da bevilgningene fra staten er små i forhold til behovene. Fysiske sikringstiltak gir den beste beskyttelsen, men det er også det dyreste tiltaket, i tillegg til at det tar tid å få på plass.

– Vi ser at det er noe som mangler før man kommer dit. Man kan ikke bare vente i tjue år på å sikre et utsatt sted bare fordi man vil ha en fysisk sikring. Ta for eksempel skredtunneler – det koster så hinsides store summer, og da må man heller finne gode midlertidige løsninger, mener Kronholm.

Nord-Gudbrandsdalen har vært et flomutsatt sted i mange år, men det var spesielt den store flommen i Ottadalen i 2018 som gjorde kommunene oppmerksomme på at mer stedsspesifikk varsling kunne ha forhindret de store ødeleggelsene på hus og infrastruktur.
– Flomrespons fyller det kortsiktige perspektivet. Det er raskt å iverksette, og du kan gjøre det til en ganske billig penge – relativt sett, fremhever Kronholm.

– Ny bebyggelse har krav til en viss sikkerhet mot både flom og skred. Men så er det all den eksisterende bebyggelsen som utgjør veldig mange tikkende bomber rundt om i Norge som jeg tror veldig mange kommuner er klar over, men som de ikke har økonomi og ressurser til å gjøre noe med, legger Petter Reinemo til, sivilingeniør og hydrolog i Skred AS.