Synstekniske hjelpemidler

En løsning som fungerer for en synshemmet bruker trenger ikke fungere for en annen med tilsvarende problem. Bredde og mangfold i produktsortimentet er derfor viktig. Primært er det en avtale på varer det ønskes tilbud på. I tillegg skal det tegnes avtale på reparasjoner og service. Leverandøren skal tilby opplæring i bruk av utstyr.

Kompetanse hos leverandørene er viktig. Formidlere hos NAV Hjelpemiddelsentralene har ofte behov for å diskutere løsninger og behov med de som kjenner produktene best. Leverandørenes brukerkunnskaper og løsningserfaringer er derfor viktig i denne sammenhengen.  Det er derfor behov for å legge til rette for at kompetansen i markedet kan opprettholdes over tid.

Brukere av synstekniske hjelpemidler finnes i alle aldersgrupper. Eldre med AMD (Aldersrelatert Macula Degenerering ) er imidlertid den største enkeltgruppen. Norges Blindeforbund sier at 10 % av alle over 70 år har mistet skarpsynet og vil ha nytte av et hjelpemiddel (SSB januar 2011 – 515 476 personer over 70 år gir 51 500 potensielle brukere). Dette er brukere som ofte trenger et enkelt leseTV uten for mange funksjoner, men ikke nødvendigvis. Vi lever i et informasjonssamfunn og andelen eldre som bruker IKT-utstyr er økende. De eldre som kommer til, ifølge SSB 13 000 pr år, vil ha økende krav til å fortsatt være tilstede i informasjonssamfunnet. Fokus på innovasjon og tilrettelegging for denne gruppen vil bli mer ressurskrevende i framtiden.

Løsninger for personer med nedsatt syn behøver ikke alltid innebære spesialdesign. Utforming av ordinære produkter, slik at det tilfredsstiller synshemmedes behov, er en målsetting i et inkluderende samfunn.

Når det gjelder brukere i arbeidsfør alder trenger disse utstyr som gjør at de kan fungere i en arbeidssituasjon. LeseTV med tilkopling til PC med spesialprogramvare er ofte løsningen.

Alternativ til skjerm i form av leselist og talesyntese er aktuelt for blinde og sterkt svaksynte. Felles for alt utstyr i en slik setting er at bruker skal få det utstyret vedkommende trenger for å komme i arbeid eller fungere i en jobbsammenheng.

Skoleelever trenger gjerne utstyr både hjemme og på skolen. Utstyret vil ofte ha samme funksjon som for en person i jobb. Det som utgjør en forskjell er at en elev/student som regel har behov for bærbart utstyr.

Det er viktig at IKTutstyr er tilpasset det teknologimiljøet det skal brukes i både på skolen og i arbeidslivet.

Videre er det behov for utstyr som kan benyttes i fritidssammenheng. Organisasjonslivet i Norge blomstrer og mange av disse brukerne er svært aktive i slik sammenheng. I tillegg er denne brukergruppen som andre folk, ute på reiser både innen- og utenlands. Behov for utstyr i slike sammenhenger er helt påkrevet.