Miljøvennlig metode for sikring av kvikkleireområder

Utbygging i kvikkleireområder krever omfattende sikringsmetoder som medfører store terrenginngrep, klimagassutslipp og kostnader. For å nå sine ambisjoner om å redusere klimagassutslipp knyttet til utbyggingsprosjekter, gikk Statens vegvesen, Statsbygg og Bane NOR sammen om å utlyse en mer klimavennlig metode for forebygging og forhindring av kvikkleirskred.

Med ti millioner i støtte fra Innovasjon Norge, ble det i 2020 inngått et innovasjonspartnerskap med Multiconsult, Heidelberg Materials, Cautus Geo og Argeo.

Flere steder i landet er det usikre grunnforhold som må forsterkes ved utbygging. Spesielt på Østlandet og i Trøndelag er kvikkleire utbredt, og for å kunne bygge på slik grunn må det gjøres inngrep for å stabilisere leiren.

Kalk og sement pumpes ned til opptil 20-25 meters dybde, og blandes inn i grunnen slik at det dannes søyler. Disse søylene, eller pelene som det heter på fagspråket, binder sammen og stabiliserer leiren. Produksjonen av kalk og sement gir store klimagassutslipp, og derfor er det et mål å ikke benytte mer bindemiddelmengde enn nødvendig.

– Utfordringen med dagens metode for måling av styrken er at det måles veldig tidlig, og styrken i de bindemiddelstabiliserte pelene øker med tiden. Derfor benyttes ofte større mengder bindemidler enn nødvendig. Med vår metodikk kan vi måle lenger ut i forløpet, og da har pelene rukket å bygge opp en høyere fasthet, sier prosjektleder i Multiconsult, Tonje Eide Helle.

Selve metoden reduserer ikke utslippene i seg selv, men ved å benytte den kan man redusere mengden bindemidler betraktelig, og dermed redusere klimagassutslipp og kostnader.

Helle legger til at utbyggingen av E6 utenfor Trondheim er et prosjekt med mye grunnforsterkning, så i andre prosjekter med mindre grunnforsterkning vil andelen utslipp fra bindemiddelproduksjon utgjøre en mindre del av totalutslippet.

Prosjektet, som også går under navnet KlimaGrunn, har utført tre omfattende tester av metoden på E18 Vestkorridoren, den nye hovedveien mellom Oslo og Asker.

Testene viste at man ved hjelp av metoden kan redusere klimagassutslipp med 30-60 prosent, og at kostnadene kan reduseres med over 20 prosent. I tillegg gir arbeidsmetoden økt kontroll gjennom hele byggefasen.

Helle tror dette er noe hele bransjen vil ha nytte av, både statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner, samt private aktører som bruker grunnforsterkning som en del av sine utbyggingsprosjekter. En annen fordel med metoden er at den også kan benyttes til å måle bestandigheten i eksisterende grunnforsterkning.

– Dette har vi ikke hatt noen metode for tidligere. Det å kunne måle bestandigheten mange år etter at det er installert, og dokumentere at den fortsatt er god, er viktig for å kunne planlegge fremtidig utbygging eller iverksette tiltak for å øke samfunnssikkerheten, utdyper Helle.

– Vi er godt fornøyde med det de har utviklet. Og vi har hatt et tett og godt samarbeid underveis med fagfolk hos både leverandører og oppdragsgiverne. Nå starter jobben med å selge det inn i bransjen, og da er det viktig å få forankret det hos prosjektlederne våre som har ansvaret for utbyggingsprosjekter, sier Eivind Juvik i Statens vegvesen som er prosjektleder på vegne av Vegvesenet, Bane NOR og Statsbygg.

Resultatet fra prosektet er ikke noe man kan kjøpe, men en metode som man kan velge å ta i bruk, enten ved å bruke informasjonen som ligger i rapporten, eller hyre inn leverandørkonsortiet til å gi veiledning i bruk av metoden.