Energilagring i skolebygg

Flere offentlige virksomheter har energiproduserende bygg med solceller på bygningskroppen. Ved etablering av store solcelleanlegg på tak eller fasader, blir det produsert mye energi som bygget selv ikke har behov for. Undervisningsbygg Oslo KF (nå Oslobygg KF) ønsket å finne best mulig måte å utnytte overskuddsstrømmen på.

Etter å ha gjennomført en plan- og designkonkurranse i 2018, ble det kåret fem vinnere. Tre av disse gikk videre: Sweco, Eco Stor og eSmart Systems. Etter hvert som prosjektet endret seg, falt prosjektet utenfor flere av selskapenes interesseområder, og til slutt var det Eco Stor som fikk installere sin løsning på Holmlia skole høsten 2022.

Eco Stor har installert ti batterier med en samlet kapasitet på 150 kWh i et eget tilbygg på Holmlia skole. Batteriene lagrer overskuddsenergien fra solcelleanlegget som er installert på taket, slik at det kan brukes på et senere tidspunkt eller selges til nettet.

– Det fungerer på samme måte som nye energilagringssystemer, men er mer bærekraftig. Det er fordi produksjon av batterier er veldig energikrevende, og materialene som benyttes ikke nødvendigvis er bærekraftige, forteller salgs- og forretningsdirektør i Eco Stor Leif Edward Rønning.

Eco Stor sin forretningsidé er å gjenbruke Nissan Leaf batterier. En stadig eldrende elbilpark betyr at flere og flere elbiler etter hvert må skrotes, men batteriene kan gjerne brukes utover bilens levetid. Nissan påstår at deres Leaf-modell har en gjennomsnittlig levetid på ti år, men at batteriet i bilen kan brukes i opp til tolv år lenger.

– Det at man bruker batteriene så mye som mulig før man resirkulerer dem er svært viktig med tanke på bærekraft, fremhever Rønning.

På Holmlia skole er ikke solcelleanlegget og batteriene nok til at skolen kan være helt selvforsynt på energi gjennom hele dagen. Men det at skolen kan bruke egenprodusert strøm midt på dagen når strømprisene er høye, sparer skolen for flere tusen kroner i måneden.

– Uten lagring, hadde overskuddsstrømmen blitt solgt på strømnettet, og det er dumt fordi du ønsker å bruke all den strømmen du produserer. Mens hvis du mellomlagrer i batteriet, sånn at strømmen aldri egentlig forlater skolen, så slipper du å betale skatter og avgifter for å kjøpe strøm, forklarer Rønning.

I vintermånedene når solcellene produserer lite eller ingen strøm, har batteriene en annen viktig funksjon. De gjør at man kan kjøpe strøm på den tiden av døgnet når strømprisene er lavest, og lagre det til den tiden av døgnet når strømprisene er høyest. Da kan man tilføre lagret strøm når forbruket er høyest, noe som senker effekttoppene, og gir en lavere nettleie.

– For Holmlia, som har 150 kWh installert, så betyr det cirka 450 kroner per kWh, som utgjør 67500 kroner per år, sier Rønning og understreker at det kan være store variasjoner fra ett bygg til et annet.

Etter et og et halvt år i drift, er Oslobygg fornøyd med resultatene lagringssystemet har gitt:

– Solcelleanlegg i kombinasjon med batterier på Holmlia skole fungerer. Systemet har fungert tilnærmet feilfritt siden oppstarten høsten 2022, og det har gjort at skolen har kunnet redusere effekttoppene og økt utnyttelsesgraden av egenprodusert solenergi, kommenterer fungerende seksjonsleder for energi og miljø i Oslobygg Eirik K. Jubskås.

Les mer om erfaringene til Oslo kommune her: https://innovativeanskaffelser.stage.dekodes.no/blogg/energilagring-pa-holmlia-skole/