Store muligheter i nordisk samarbeid
Norge, Danmark og andre nordiske land står i stor grad ovenfor de samme utfordringene i helsesektoren, med økende og eldre befolkning og mindre personell. Nordiske samarbeid kan dermed gi store gevinster for både innkjøpere, leverandører og befolkningen i Norden.
Helseindustrien som vekstmotor
Om de nordiske landene samarbeider om utvikling og skalering er mulighetene gigantiske. Med en total befolkning på over 27 millioner mennesker utgjør de nordiske landene til sammen verdens 11. største økonomi.
– Hvordan kan vi skalere gode løsninger, til felles gevinst, spurte Katja Nordgaard, Norges ambassadør i Danmark, som et innledende spørsmål til dagen, når en norsk delegasjon bestående av LUP, KS og Innovasjon Norge sammen med flere samarbeidspartnere og leverandører, var på besøk for erfaringsutveksling ved den norske ambassaden i Danmark.
Videre utover dagen var det presentasjoner fra begge land, om hvordan vi jobber med utvikling av løsninger som skal møte utfordringer som gjelder i både Norge og Danmark.
I Danmark anser de utvikling og eksport av løsninger for helsesektoren som en potensiell driver for næringsvekst og har allerede flere gode eksempler på dette. I Norge har vi flere spennende løsninger med stort potensiale. Helse Bergen, Norway Health Tech, SensCom og leverandørene Retrams og Tellu var med på erfaringsutvekslingen og fortale om løsninger og prosjekter de jobber med.
Skalering i hjemmemarkedet er avgjørende
Norway Health Tech er en ideell medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre Norge til verdens beste arena for helseinnovasjon. De arbeider for å gi bedre helsetjenester for alle, gjennom formidling av innovative løsninger som svarer på udekkede medisinske behov, tverrsektorielt samarbeid, og sikre at medlemmene har de beste kontaktene og relasjonene til relevante interessenter i det globale økosystemet.
– Det er stor interesse for norske løsninger i det internasjonale markedet, sier Trine Radmann, leder for internasjonale relasjoner i Norway Health Tech.
– Men vi møter raskt på spørsmålet om hvordan det går i hjemmemarkedet, når vi prøver å selge inn løsninger, forteller Trine Radmann, og avslutter; og der er vi dessverre ikke så gode. Det er mange løsninger som blir utviklet, men vi er ikke gode nok på å skalere løsningene. Her trengs det insentiver og drahjelp fra myndighetene!
Nettopp skalering i hjemmemarkedet var noe av det vi snakket mye om i Danmark. En av metodene som ble presenter av CO-PI, LUPs søsterorganisasjon i Danmark, var å skalere behovet, ikke løsningen. Altså få med flest mulig innkjøpere, kommuner og regioner i selve utviklingsløpet, sånn at løsningen tas i bruk flest mulig steder med en gang den er ferdig.
Dette kaller vi fellesanskaffelser i Norge, og i LUP har vi gode erfaringer med at dette setter fart på skaleringen.
De små kommunene må også med
Et eksempel på hvordan dette fungerer i praksis ble presentert av Marit Svindland, med prosjektet Innovasjonspartnerskap i Agder, der det utvikles tjeneste for enklere digital hverdag for helsepersonell, sammen med selskapet Tellu. Det er hele 25 kommuner med på prosjektet, og noen av dem er veldig små.
– Det viktige er ikke at vi går i samme tempo, men at vi går i samme retning, sa Marit Svindland.
Løsningen blir utarbeidet med samme mål, men vil implementeres i forskjellig tempo. Det gir muligheter for erfaringsutveksling mellom de som har tatt det i bruk og de som ikke har det, og sørger for at implementeringen i de mindre kommunene går smidigere for seg – fordi de slipper å gå gjennom alt det de med større kapasitet har gjort.
For leverandørenes del betyr denne metoden større marked fra starten av, som igjen gir større muligheter for næringsvekst og eksportering av tjenesten. Vi i LUP følger opp disse spennende mulighetene videre!
Abonner gjerne på nyhetsbrevet vårt for å få med deg løpende oppdateringer og arrangementer du kan delta på.