Solceller er mer lønnsomt med energilagringssystem

Flere og flere offentlige bygg prydes med solceller. På solrike dager produserer byggene mer energi enn de trenger selv, og for å utnytte det best mulig må man ha en løsning for lagring av overskuddsenergi.

Tiller VGS er et nullutslippsbygg etter ZEB O-definisjonen, som betyr at bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet fra drift av bygningen gjennom året. Bygningens solcelleanlegg produserer imponerende 460 000 kilowatt-timer (kWh) i året, som er nok til å dekke det årlige strømforbruket til 29 norske husstander.

Energilageret består av 16 brukte batterier fra gamle Nissan Leaf biler med en samlet lagringskapasitet på 450 kWh. Batteriene lagrer overskuddsenergien fra solcelleanlegget, slik at det kan brukes på et senere tidspunkt i løpet av døgnet eller selges til nettet.

I forkant av anskaffelsen gjorde Trøndelag fylkeskommune sammen med SINTEF Energi en vurdering av ulike batteriløsninger. De så på lagring av solenergi i saltvannsbatteri, flytbatteri, litium ionbatteri og ombruksbatterier.

– Ut ifra en betraktning av klimafotavtrykket fra materialbruken, landet vi på gjenbruk av elbilbatterier som beste løsning, forteller fagsjef og gruppeleder for bærekraftige bygg i Trøndelag fylkeskommune, Torger Mjønes.

Skolen kom i gang med energiproduksjon fra solcellene og energilagring våren 2023. Driftstallene så langt viser at solcellene dekker skolens døgnbehov for energi i perioden fra april til og med september. I vinterhalvåret dekkes deler av el-behovet.

Prosjektet går i pluss

Batterilagringssystemet på Tiller kan brukes på to måter:

• I sommermånedene når solcellene produserer mer energi enn bygget bruker, kan overskuddsenergien mellomlagres i batteriene til bruk på kveld- og nattestid.
• I vinterhalvåret når solcellene produserer lite strøm, brukes batteriene til å lagre strøm kjøpt fra strømnettet på natten, slik at det kan brukes på dagtid for å senke effekttoppene (såkalt “peak shaving”).

Trøndelag fylkeskommune brukte 5,8 millioner kroner på solcelleanlegget, i tillegg til 2,9 millioner på batterisystemet, hvorav 1,1 millioner ble dekt av Enova (se faktaboks under).

– Med Enova-støtten går prosjektet i pluss per i dag. Også tror vi at i fremtiden vil denne typen anlegg bli økonomisk bærekraftig uten tilskudd. Innkjøpsprisen vil bli lavere med høyere volum og bruk av nyere teknologi og materialer – samt fortjeneste fra økt fleksibilitet i kraftnettet, fremhever Mjønes.

Fremtidens bygg er energieffektive og selvforsynte på energi

Regjeringen har i det reviderte statsbudsjettet offentliggjort at alle statlige byggeprosjekter med oppstart i 2024 skal ha solceller og/eller lokalprodusert energi. Dette gir også en signaleffekt til andre offentlige byggherrer på fylkes- og kommunalt nivå.

– Egenprodusert energi kan være lønnsomt i nybygg så vel som eldre bygg. Samtidig vil det i større rehabiliteringsprosjekter og nybygg være riktig å forbedre energieffektiviteten før man ser på løsninger for energiproduksjon fra solceller, mener Mjønes.

Trøndelag fylkeskommune henter nyttig inspirasjon og kunnskap gjennom partnerskap i nasjonale FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods) som ledes av NTNU og SINTEF.

De følger også innovasjonsprosjektet Positive CityxChange, som er et stort EU-prosjekt ledet av blant annet Trondheim kommune og NTNU. Der er samspill og delt energibruk mellom bygg og infrastruktur ett av løsningene det forskes på.

– Skal vi gjøre en stor elektrisk transformasjon av samfunnet, må vi få til mer lokal produksjon og samspill mellom flere bygg i samme område. For når du har stor last på strømnettet, kan du bruke samspillet i området for å få ned trykket, forteller Mjønes.

Forbrukerfleksibilitet

– Det er ingen tvil om at solceller har vært en positiv økonomi de siste årene i forhold til de høye strømprisene vi har hatt, men prisutviklingen fremover er det ulike prognoser på, sier Mjønes.

Han peker på den nylig publiserte kraftmarkedsanalysen fra NVE som indikerer en høyere gjennomsnittlig kraftpris enn tidligere analyser. Uavhengig av strømprisene vil det være lønnsomt å bruke energilagringssystemet til å kjøpe og selge strøm på gunstige tider av døgnet.

– Vi ser per i dag at vi kan spare mye på å senke effekttoppene, og at den type forbrukerfleksibilitet kan bli enda mer viktig og lønnsomt fremover.

For å nå klimamålene, økes den fornybare energiproduksjonen i Norge, og det blir flere vind- og solkraftverk som produserer energi etter vær og vind (uregulerbar produksjon). Det betyr at kraftproduksjonen ikke kan tilpasses etter markedsforholdene slik som med fossile energikilder.

For å støtte overgangen til et utslippsfritt energisystem, er det helt nødvendig med energilagring. Det er her bygg spiller en viktig rolle når de kan bruke sitt eget energilagringssystem til å være mer fleksible med strømbruken.

– Jeg tror at batterilagringssystem, gjerne kombinert med andre styringssystem, vil inngå i fremtidens fleksibilitetsmarked da vi kan tilføre energi eller kutte energibruk i de kritiske timene for å få en jevnere bruk av strømnettet, sier Mjønes.

– Jeg er ganske overbevist om at alt dette blir en del av fremtidens energibilde, og at du vil få betalt for fleksibilitet, spår Mjønes.