Hjem Aktuelt prosjektblogg →

Flere kommuner interessert i løsning for håndtering av brukt kunstgress

21. april 2021 av Elisabeth Smith

Ådne Espeland, daglig leder av Green Recycling (tidl. Green Cleaner), vinneren av Fast Track konkurransen sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress, presenterte løsningen sin den 25. mars foran mer enn 25 ulike kommuner og rundt 60 deltakere.

Løsningen

Oppstartsselskapet som ikke er eldre enn 1 år gammelt har utviklet en forretningside om å ta imot og håndtere brukte kunstgressmatter, med spesielt søkelys på granulatproblematikken. Da Trøndelag fylkeskommune lyste ut konkurransen «Sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress» i fjor høst ble det et springbrett for å videreutvikle forretningsideen for selskapet og møte etterspørselen i markedet.

«Klart vi er veldig stolte over å vinne konkurransen, det var andre store aktører med i konkurransen og vi er et lite oppstartsselskap».

Sitat: Ådne Espeland, daglig leder Green Recycling.

Espeland beskriver løsningen i tre prosesser. Del en er elementseperasjon, her skilles fyllet fra mattene. Selskapet samarbeider med Rogaland gjenvinning rundt dette, som er en del av TS Stangelandkonsernet. I de foreløpige testene har de fått ut over 90% av fyllet på kunstgressrullene de testet. De ser nå på hva det koster å bygge opp et anlegg for mottak og gjenvinning, og hvordan det kan finansieres.

Videre i prosessen er seperasjon og rensing av fyllet. Her handler det om å skille ut sanden og granulatet. Green Recycling samarbeider med Resitec fra Kristiansand i et FoU-prosjekt. Her skal de blant annet se på kvaliteten på sanden som de ønsker å sende tilbake til gjenbruk til baneeierne, men da må kvaliteten være god nok. For den siste delen av prosessen, håndtering av matter og gress (duken som står igjen), har de mange ideer og ser konkrete muligheter, men dette er konsepter fortsatt på et tidlig stadium.

Bilde: Ådne Espeland, Green Recycling

Videre behov og utvikling av forretningsmodellen

Selskapets videre behov og utvikling handler om å finne gode samarbeidspartnere og utvikle gode ideer på hvordan de ulike fraksjonene kan gjenbrukes. I tillegg, som ofte hos andre oppstartsselskap så handler det om finansiering. Men, de vil også gjerne komme i kontakt med baneeiere som ønsker å bidra inn i pilottestene de håper å komme i gang med til sommeren.

I etterkant av arrangementet har de fått flere henvendelser av både kommuner og private som ønsker å samarbeide videre med selskapet.

Se opptak av hele presentasjonen av løsningen

IOA som et verktøy for å utvikle nye løsninger

Innenfor innovative offentlige anskaffelser (IOA) finnes det mange verktøy. Fast Track konkurransen (gjennomført som en plan- og designkonkurranse) er et eksempel på gjennomføring av en IOA, hvor Trøndelag fylkeskommune var oppdragsgiver.

Gisle Løseth, rådgiver i Trøndelag fylkeskommune presenterte fylkeskommunens erfaringer som oppdragsgiver. Løseth beskriver at å holde fokus på behov og mål, gir det beste utgangspunktet for innovasjon. De er veldig imponerte over hva som kom inn av løsningsforslag i løpet av så kort tid. Plan- og designkonkurranse er en effektiv konkurranseform som er godt egent i en konseptfase. Da får man inn mange gode løsninger på kort tid, og det kan være en god arena for å koble aktører som jobber med samme teama. Dette er viktig for å utvikle helhetlige løsninger i en nasjonal sammenheng, som for håndtering av brukt kunstgress.

Videre vil fylkeskommunen bruke kunnskapen fra konkurransen inn i forskningsprosjektet KG2021, for å nå mange eiere og brukere av kunstgress-system i kommunene. Det er ønskelig at oppdragsgiverne er med og stimulerer dette nye markedet ved å stille balanserte kvalifikasjonskrav og evalueringskriterier, slik at nye aktører og løsninger kan slippe til, avslutter Løseth.

Markedsmuligheter for håndtering av brukt kunstgress

Bjørn Aas, fagansvarlig idrettsanlegg og prosjektansvarlig for KG2021 ved NTNU/SIAT beskriver et avhendingsmarked i stor vekst. I 2021 skal det avhendes 900.000 kvadratmeter med kunstgress. Tall fra 2020 viser at det i virkeligheten bare er halvparten som har blitt avhendet. Det er et betydelig etterslep. Alle baneeiere og andre som bruker kunstgress er nødt til å håndtere det brukte kunstgresset på et eller annet tidspunkt, fordi kunstgresset går ut på dato etter 10 til 12 år. Her ligger det et betydelig marked i avhending og seperasjon av materialene i denne sektoren. Aas beskriver et behov for utvikling av teknologi og behov for å etablere en verdikjede etter avhending. Men, også å bygge kunnskap hos de ulike virksomhetene (kommuner og baneeiere), entreprenørene og leverandørene som er en del av verdikjeden.

Mer tallmateriale og eksempler fra to rehabiliterte baner, kan du se i videoen og presentasjonen til Aas nederst på siden.

Bakgrunn og finansiering av konkurransen

Konkurransen er en av fem konkurranser som er finansiert av Klima- og Miljødepartementet. Formålet er å fremme aktivitet i næringslivet og grønn innovasjon gjennom offentlige anskaffelser.

Det er per i dag få eller ingen helnorske sirkulære løsninger og verdikjeder for avhending av kunstgress, hvor kunstgresset (hele eller deler) blir gjenvunnet til nytt kunstgress eller nye materialer. Her er det et behov og næringspotensial som kan skape norske bærekraftige løsninger.

Våren 2020 startet arbeidet med å få både store og små baneeiere til å stille seg bak initiativet sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress, for å formidle etterspørselen og behovet ut i markedet. Til nå har 20 aktører stilt seg bak erklæringen. Aktørene bak felleserklæringen har ambisjon om miljøvennlig og kostnadseffektiv avhending av kunstgress for sine baner og anlegg.