Bærekraftig ny brobygging i Møre og Romsdal

av Inger Schedell Flattum

Startskuddet for utvikling av nye bro-løsninger gikk i oktober i fjor, etter at Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk avtaler om to innovasjonspartnerskap.

  • Møre og Romsdal fylkeskommune er partner i Leverandørutviklingsprogrammet og skal være en pådriver for innovative innkjøp i vår region, sier Tine Steinset som er prosjektleder i Møre og Romsdal Fylkeskommune. – Broer skal ikke lenger produseres ute på stedet, i hvert fall ikke i Møre og Romsdal!

 

Startskuddet for utvikling av nye bro-løsninger gikk i oktober i fjor, etter at Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk avtaler om to innovasjonspartnerskap. Prosjektet ble gjort mulig ved hjelp av kompetanse fra Leverandørutviklingsprogrammet og med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge. Fredag 19. november presenterte fylkeskommunen avslutning på innovasjonspartnerskapene med overlevering av dokumentasjonen fra bedriftene som har deltatt.

Fylkeskommunen har hatt to parallelle innovasjonspartnerskap gående. Det er utviklet to ulike type broer, henholdsvis segmentbruer i betong og stålbroer (element). Selv om det er utviklet to ulike typer broer, er den røde tråden industrialisert produksjon og prefabrikkering. Det blir bygd broer i Norge i dag som er delvis prefabrikkerte, men segmentene i betong eller elementene i stål, er produsert i land som Polen og Kina. Ved å ta denne produksjonen til Norge vil vi spare miljøet for enorme CO2-utslipp bare i spart transport. Altså kortreise broer. Her ser vi et prosjekt som ikke bare gir et innovasjonsløft til fylkeskommunen, men som også er kostnadssparende og bærekraftig.

  • Vi vil bringe videre den kunnskapen vi har erfart i innovasjonspartnerskapet ut til kommunene i fylket gjennom dette partnerarbeidet. Vi har stor tro på at andre større kommuner og andre fylkeskommuner vil satse på etterspørselsdrevet innovasjon når de får vite mer om hva vi fikk ut av dette, og at lokalt næringsliv dermed vurderer oss som en enda mer attraktiv samarbeidspartner i fremtiden, sier Arild Fuglseth, samferdselsdirektør i Møre og Romsdal fylkeskommune. – Vi håper også at andre offentlige vei-eiere vil etterspørre og nyte godt av de nye løsningene som er utviklet.

Ulstein-bedriften Prodtex har beskrevet hvordan en stålbro kan bli bygget ved hjelp av moderne produksjonsteknologi i lokalt etablerte stålfabrikker. Samtidig har de utviklet sveiseteknologi for å vise at laserhybridsveis er bedre egnet enn tradisjonell MIG-sveis.

– En gavepakke til betongelementindustrien, mener Stein Fergestad i Aas-Jakobsen om rettledningen de har laget for prosjektering og bygging av segmentbroer i betong med spennvidde fra 35 til 60 meter. Arbeidet de har gjort åpner for produksjon av segmentbroer i Norge.

Stein Fergestad i Aas-Jakobsen mener at resultatene av innovasjonspartnerskapet kan komme samfunnet til gode. De har siden 1993 planlagt segmentbruer i utlandet, og med hjelp av Møre og Romsdal fylkeskommune ligger det nå til rette for hvem som helst å starte produksjon i Norge.

– Vår løsning legger til rette for at produksjonen skjer i fabrikkområdet, og innendørs. En industrialisering av broproduksjonen er økonomisk tilpasset landet vårt, er mer tilpasset norsk arbeidsstyrke og mer miljøvennlig, i tillegg en billigere bro, bedre kvalitet og kortere byggetid, sier Fergestad.