Avinor: Erfaringer med selvkjørende brøytebiler

Dermed startet Avinor å undersøke hvilke bedrifter som hadde mulighet og vilje til å kaste seg inn i noe helt nytt. En før-kommersiell anskaffelse i 2016 satte startskuddet, og to norske bedrifter kastet seg rundt for å lage en brøytebil som kunne operere uten fører.

– Vårt mål med denne type anskaffelsesprosess er å hjelpe aktørene til å utvikle en forretningsidè og få markedet i gang. Det håper jeg vi lykkes med, uttalte daværende innkjøpsleder i Avinor Joachim Jacobsen.

Håpet ble til virkelighet, og seks år senere var de første selvkjørende bilene klare til å måke snø på Oslo lufthavn.

Det er Gjøvikbaserte Øveraasen AS som produserer brøytebilene, og Kongsbergbaserte Yeti Move som har utviklet den autonome teknologien. De har lykkes med å inngå rammeavtaler med to av nordens største flyplassaktører: Svenske Swedavia signerte en avtale verdt 600 millioner kroner i 2020, og norske Avinor signerte året etter en rammeavtale med åtte års varighet på 400 millioner kroner.

Gradvis overgang

De nye brøytebilene har gått i full drift på Oslo lufthavn vinteren 2022/2023 på grunn av mye snøfall, og kjørt i totalt 7000 timer. Derfor har testing og justeringer måttet vente, noe som har ført til at Avinor og Øveraasen i samsvar har blitt enige om å holde alle bilene bemannet foreløpig.

– For vår del er det veldig relatert til sikkerhet, og ikke minst det at reisende ikke skal merke at vi går over på nye løsninger. Vi skal være helt trygge på ting før vi er helt i mål, sier seniorrådgiver for Plasstjenesten i Avinor Vidar Snerten om den gradvise overgangen til autonome brøytebiler.

Forventer store gevinster

Tidligere har en brøytegruppe bestått av åtte maskiner og åtte førere, men med de selvkjørende maskinene kan Avinor redusere antallet til seks maskiner. Målsetningen for kommende vintersesong er at bare den første bilen i gruppen skal ha en fører som overvåker operasjonen.

– De nye maskinene har 35-38 prosent mer kapasitet. Færre enheter gir bedre plass, det gir færre maskiner å vedlikeholde og det reduserer antall motorer og dieselforbruk, forteller Snerten.

Videre forteller han at Oslo lufthavn hvert år har flere ulykker med materielle skader nettopp fordi sjåførene kolliderer med andre maskiner på grunn av dårlig sikt. Dette mener han ikke lenger vil være et problem når de går over til fullautonome brøytebiler siden de er programmert til å kjøre i samstemthet.

De nye maskinene kan i tillegg til å ploge, også børste og blåse i én og samme operasjon. Det er en stor fordel når alle rester av snø og is må bort fra rullebaner og taksebaner før det er trygt for fly. Bedre snømåking gir mindre behov for å bruke kjemikalier.

– Det er ingen tvil om at riktig og hyppig bruk av disse maskinene gjør at vi kan redusere kjemikalieforbruket. Hvis de kan gå så kontinuerlig som mulig, i sammen med flytrafikken – men ikke til hinder – så er det mye å hente på redusert miljøbelastning og kostnader, sier Snerten.

Kan brukes til mer enn bare snø

Hvis Avinor lykkes med målsetningen om én sikkerhetssjåfør i hver brøytegruppe, så ligger det i kortene at Avinor vil kunne implementere førerløse brøytebiler på noen av de 44 andre flyplassene de eier.

– Klarer vi å komme helt i mål med operasjonaliseringen på Oslo lufthavn, så åpner det for muligheter til bruk på mange andre lufthavner i Norge, sier Snerten og legger til: – Men først må vi få på plass gode nok rutiner og prosedyrer og hake av alle sikkerhetstiltakene.

Det vil bli en milepæl for Avinor, da norske flyplasser kan bli blant de første i verden til å automatisere hele brøytejobben. Neste målsetning blir å teste teknologien til andre driftsoppgaver som gressklipping og bagasjehåndtering.