Hva driver du med?
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var lege eller brannmann. Da ville det vært enkelt å forklare hva jobben min er. Da kunne jeg si at "jeg lapper folk sammen", eller "redder mennesker i nød". Det forstår folk og det vil de gjerne høre mer om. Men jeg er ikke lege og heller ikke brannmann. Det jeg driver med var ikke det "jeg skulle bli når jeg ble stor", og selv om jeg syns det både er en viktig og spennende jobb er det ikke lett å forklare.
Jeg tviler på at mine barn vet hva jeg driver med. De har spurt og jeg har fortalt, flere ganger. Da de var små fortalte jeg at jeg jobbet på kontor, satt i møter og fortalte andre hva de kunne kjøpe. Når de ble litt større forsøkte jeg meg med litt flere detaljer om at jeg jobber med kommuner, fylker og stat som trenger et bedre produkt eller en tjeneste, og private bedrifter som mener de har et bedre produkt eller tjeneste. «Å ja», sa mine barn og latet som om de forstod.
Kanskje jeg burde forsøkt meg på et kortere svar? Jeg kunne sagt at jeg er innkjøpsguide, behovsjeger, løsningslos eller innovasjonspådriver? Jeg tror ikke det hadde gitt så mye mening verken for mine barn eller noen andre for den saks skyld, men det passer fint inn i rekken av mine tidligere jobbtitler som Ideastronaut i Stig og Stein Idelab eller jobben som Innovasjonskaptein i Storebrand.
Det jeg driver med er det bare 10-15 andre som jobber med i Norge og arbeidet foregår mest i kulissene. Da er det ikke så rart at fortellingen om hva jeg gjør blir litt lengre og mer komplisert enn det gjør for tannlegen eller presten.
Én ting er å forklare hva jeg driver med til andre som også er på jobb, og som faktisk noen ganger viser genuin interesse for det jeg kan bidra med. En helt annen ting er å forklare det på fest, der man i tillegg må passe på å ikke kjede folk i hjel. Det er der fortellingen om hva jeg er driver med blir for lang, og sikkert derfor mine to barn har gitt opp å forklare til andre «hva din far jobber med».
Problemet er ikke at det jeg holder på med er kjedelig. Utfordringen er at det tar tid å forklare hvordan ting henger sammen og min rolle i det hele. Jeg må starte med litt kontekst og da baller det fort på seg. Når helten i historien i tillegg er dem jeg hjelper, og ikke jeg selv, gjør ikke det nødvendigvis fortellingen meg noe mer spennende.
Det jeg driver med er faktisk veldig viktig, men det er ikke alltid like lett å få øye på den innsatsen vi gjør og hva det har å si for resultatet. Vi er en del av støtteapparatet slik klokkeren bistår presten, mentaltreneren motiverer sprinteren, lektoren utdanner lærere, suffløren hjelper skuespillere, taleskriveren formulerer budskapet, partimedlemmer overbeviser velgere, og programlederen presenterer nyheten.
Folk flest både ser og opplever det jeg holder på med. De vet bare ikke at jeg også har bidratt. Resultatet av mitt og mine kollegas arbeid har ført til lavere utslipp i byene, miljøvennlige transportløsninger, bedre helsetjenester, mer omsorg for eldre, nye løsninger i byggenæringen, og førerløse brøytebiler.
Jeg er heller ikke flau over å fortelle hva jeg holder på med. Tvert om så syns de som har tålmodighet til å høre meg ut at det er bra at noen passer på, inspirerer og motiverer andre til å bruke våre felles penger på nye løsninger dersom de gir bedre effekt enn gårsdagens løsninger.
Jeg skjønner at dette kanskje ikke høres ut som en fest slik jeg beskriver det, men det er det. Det er få andre som hver dag får så mye positiv respons på den innsatsen man gjør og den bistanden man gir. Det er ikke en dag som blir lik en annen og vi får inngående kunnskap om store samfunnsutfordringer og innblikk i ny banebrytende teknologi. Vi møter både statsråder, ledere i det offentlig og private, og først og fremst mange modige og risikovillige innkjøpere, behovseiere og prosjektledere. Jeg har mer enn hva som er nødvendig av kunnskap om dynamiske kjøretøysperrer, pukkellaks og interferens i GPS-signaler, og så lenge historiene om det jeg jobber med vekker interesse, så er kanskje ikke min rolle i det hele så viktig, i hvert fall ikke når vi er på fest.
Faktaboks
- LUP står for Leverandørutviklingsprogrammet
- Vi har kontorer i Oslo, Trondheim, Drammen, Stavanger, Innlandet og Bodø
- Vi er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og et partnerskap med 35 av landets største offentlige virksomheter
- Vi jobber mest med offentlige virksomheter, men også med mange spennende leverandører