Oslofjorden må reddes, men hvordan?

– Det er et sammensatt problem som har gått over tid og uten at noen har tatt ansvar for det tidlig nok, sier Eva Næss Karlsen, Direktør i Osloregionen.

Et av problemene som fører til at Oslofjorden er i ferd med å bli en livløs fjord er avrenning fra avløp, med kjemikalier og annet som forstyrrer eller dreper livet i Oslofjorden.

– For å dempe dette trenger vi gode løsninger som kan tilpasses det behovet vi har nå. Det er en tiltaksplan, men den sier ikke så mye om hvordan vi skal jobbe med å finne nye løsninger og ta i bruk teknologi, sier Næss Karlsen.

Når løsningene tilpasses behovet

I en vanlig anskaffelse beskriver man gjerne hvordan ønsket løsning skal være, men da blir resultatet gjerne det samme som før. I en innovativ anskaffelse går man i dialog med markedet før anskaffelsen, formidler behovet og overlater løsningen til leverandørene.

Ved å utfordre markedet og la leverandører vise hva som er mulig å få til, får det offentlige bedre løsninger, mer effektive tjenester og mer for pengene. Innbyggerne får bedre produkter og tjenester, og samtidig lokal og nasjonal næringsvekst.

Målet med Leverandørkonferansen Redd Oslofjorden var nettopp å utfordre markedet i en tidlig fase, for å sette i gang prosesser med utvikling og testing av potensielle løsninger som kan møte behovet på rett måte.

Hvem skal betale for løsningene?

Are Karlsen, Ordfører i Horten kommune står bak Ordføreroppropet, hvor 25 ordførere hele veien fra Svinesund til Kragerø, krever at det gjøres en innsats fra statens side for å redde Oslofjorden. Karlsen og de andre ordførerne i oppropet har tidligere bedt staten ta 25% av regningen. Men staten har avvist kravet om å bidra med midler. Renseanlegg skal betales ved selvkostprinsippet – som betyr at innbyggerne må ta kostnaden ved å bygge og drive, gjennom vann- og kloakkavgiften.

– Vi har ikke tid til å sitte å krangle om hvem som skal ta regninga. Vi må komme i gang nå, så kan vi krangle underveis i prosessen, sier Ordfører i Horten Are Karlsen. Han ber om å få tydelige krav fra staten i tildelinger, slik at det lettere kan forankres hos befolkningen i kommunene og samtidig få fortgang i prosessen.

Tiden går, forurensningen består 

At Oslofjorden skal reddes er nedfelt i Hurdalsplattformen, med tiltak som reduserer avrenning fra kommuner og landbruk, forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter og bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene, og det er utviklet en tiltaksplan, men det er lite fokus på hvordan det skal gjøres og hvordan nye løsninger kan tas i bruk for å løse problemene. 

 – Det er veldig mye å ta tak i. Og det må gjøres nå, sier Jon Lasse Brattli, prosjektleder Oslofjordprosjektet, Miljødirektoratet.

 Det betyr massive investeringer for kommunene, selv om staten skulle bidra med den fjerdedelen ordførerne har bedt om.  

 – Beregninger fra Norsk Vann er at Norske kommuner må investere 360 milliarder i vann og avløp de neste 20 årene. Når jeg ser beløp i den størrelsesorden blir det helt åpenbart at her er det et skrikende behov for å tenke nytt, smart og innovativt. Det vil være avgjørende at vi tar i bruk fremtidsrettet teknologi. Godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor er helt nødvendig for å løse utfordringene i Oslofjorden og i vann og vassdrag på østlandet, sier Siv Henriette Jacobsen fra Viken Fylkeskommune.

Samarbeid er den første løsningen 

Osloregionen, Østlandssamarbeidet, Norsk Vann, Startup Norway, Vannklyngen og LUP – Leverandørutviklingsprogrammet har gått sammen om å finne svar på hvordan Oslofjorden kan reddes. På en leverandørkonferanse i Næringslivets hus 18. april ble det presentert 17 forskjellige innovative løsninger som kan bidra til å snu utviklingen.  

 – Ved å utfordre markedet slik at særlig kommunene her nå kan ta i bruk de mange og innovative løsningene som finnes der ute er det håp, sier Ingebjørg Harto, daglig leder i LUP – Leverandørutviklingsprogrammet. 

Det forutsetter imidlertid tydelighet fra sentrale myndigheter mht. krav til kommunene, slik ordføreren i Horten fremholdt, og at kommunene samarbeider slik at markedspotensialet for leverandørene er stort nok.  

– Så skal vi bruke vår kompetanse og metode for å hjelpe kommunene med å komme i havn med de beste løsningene så raskt som mulig. Vi i LUP har 15 års erfaring med å gjennomføre slike prosesser, så jeg er helt sikker på at vi skal klare å komme frem til gode løsninger også når det gjelder Oslofjorden, smiler Harto.

På konferansen var det over 100 deltakere, fordelt på 15 kommuner, 10 kunnskapsinstitusjoner og 40 leverandører. Det er altså stort engasjement for saken og mange bedrifter med spennende løsninger som bare venter på å bli brukt og det er også mulig å utvikle nye løsninger. 

– Vi har en stor jobb foran oss for å redde Oslofjorden og bedre vannmiljø i vann og vassdrag, som flere var innom på konferansen. Men det er et stort engasjement og det er teknologi og mulige løsninger som kan tas i bruk. Oppgaven fremover er å være konkrete på behov som skal løses og samarbeide videre. Og så må vi jobbe sammen fremover, også politisk, for å sikre at dette får høy prioritet, sier Eva Næss Karlsen, Direktør i Osloregionen, på spørsmål om hva hun tenker etter å ha deltatt på konferansen Redd Oslofjorden.

Ta gjerne kontakt om du har innspill eller spørsmål om prosjektet Redd Oslofjorden.

Last ned presentasjonene fra innlederne og leverandørene