Gjenbruk av avfallstre

RiG var først ute i 2018 med å stille krav til gjenvinning av treavfall i sine kontrakter. På den tiden gikk alt av trevirket på RiG til energigjenvinning (avfallet blir omdannet til energi, produksjon av fjernvarme, elektrisitet og industridamp). Med inngåelse av ny kontrakt ønsket RiG å øke andelen som gikk til materialgjenvinning med minst seksti prosent. Geminor ble tildelt kontrakten om materialgjenvinning av blandet returtrevirke i 2019.

Siden den tiden har flere kommuner slengt seg på, og flesteparten stiller nå krav til materialgjenvinning. I tillegg har økte krav fra forbrukere sørget for at også privateide selskaper ønsker en viss andel resirkulerte materialer i sine produkter.

Trevirke har en lang vei å gå fra det leveres inn på en avfallsstasjon til det kan selges på nytt som sponplater til bruk i møbler og byggverk. Daglig leder Kjetil Hausken i Geminor forteller at de har etablert flere logistikksentre rundt om i landet, såkalte HUB’er hvor de tar inn, sorterer og kvalitetssikrer trevirket. Transportveien skal være så kort som mulig, så avfallet fra RiG blir tatt til et lokalt næringsmottak i Skien.

– Her sorterer vi ut plast, jern, metallrester og MDF før det kvernes og sendes videre med båt fra Skien havn til Kronospan sitt anlegg i Riga. Der blir det kvernet og vasket ytterligere, og til slutt gjort om til sponplater som selges ut i markedet, sier Hausken.

Geminor buker returkjøretøy til å transportere trefraksjonene ut av landet. Denne logistikkløsningen innebærer bruk av transport som leverer varer til Norge, og som må returnere tilbake til opprinnelsessted etter levering.

Etter avtalen med RiG har Geminor sikret seg flere avtaler med kommunale og interkommunale avfallsmottak.

– Vi så tidlig at trenden om materialgjenvinning ville komme, og det gjorde at vi sikret oss kvoter av avtaler med avfallsmottak. Det er et økende etterspørsel og marked for materialgjenvinning av returtre i Europa generelt. Jo mer som materialgjenvinnes, desto mindre fossilavtrykk, fastslår Hausken.

Hausken utdyper at prosessen før materialgjenvinning og energigjenvinning er ganske lik. Trevirke som ikke egner seg til gjenbruk sorteres og kvernes før det blir sendt til et forbrenningsanlegg for energigjenvinning.

Da RiG i 2018 utlyste anbudskonkurransen som Geminor vant, stilte de et minstekrav om materialgjenvinning på seksti prosent, og at av det resterende som gikk til forbrenning, så skulle åtti prosent være til energigjenvinning. Hausken forteller at Geminor materialgjenvinner seksti prosent at trevirket, og vel så det.

– RiG var først ute med slike krav. Vi er en liten bransje i et lite land, samtidig har mye har endret seg siden da. Nå krever åtti prosent kommunale renovasjonsanlegg det, samtidig som de stiller krav til bruk av biogass i transport, opplyser Hausken.

Hausken forteller at Geminor ser på andre avfallsfraksjoner som kan energigjenvinnes, for eksempel park- og hageavfall, og muligheter for å lage energiprodukter gjennom alternative brenselsmetoder.

– Pyrolyse er en ny teknologi som bryter ned biomasse til energi som kan nyttiggjøres. I Geminor er vi inne i pyrolyse i dag med plast. I løpet av få år vil pyrolyse konkurrere på gjenvinningsmarkedet for plast, trevirke og andre organiske fraksjoner, hevder Hausken.

I tillegg ser Geminor på metoder som kan øke graden av materialgjenvinning. Spesielt i Norge utgjør MDF en større andel av trevirket som leveres til avfallsstasjoner. Det gir hodebry for selskaper som Geminor.

– I dag må det gå til forbrenning. Du kan ha maks to til fire prosent MDF innblandet i trevirket som skal materialgjenvinnes. Samtidig er MDF en fraksjon som anvendes mer og mer i møbelindustri og bygg. Det neste steget for oss er å gjenvinne dette, og det jobber vi med, sier Hausken.